Femunden til Røros

Mellom Femunden og Feragssjøen bygde kobberverket kanaler og renner til fløting av tømmeret fra Femundstraktene gjennom Hådalsvassdraget og fram til Røros. Anleggene fra 1700-tallet er nå restaurerte. Dette var en utfordrende men utrolig flott og variert tur med kajakk.

Turdata:
Dato: 01.09.2009
Vær: Varierende med sterk sørlig vind på Femunden men ellers fint.
Distanse: ca 50 km
Varighet: 3 dager.

Oversiktskart for hele turen (trykk på kartet for å se større bilde.)

Sammendrag
Den mest innholdsrike og fantastiske naturopplevelsen vi har hatt. Veldig variert padling med «havet» Femunden, små tjønner,vann, tømmerrenner og elver. Det ble en del utfordringer med vind/bølger på Femunden, bæring forbi tømmerrenner og padling/fløting i elvestryk med liten vannføring.

Våre erfaringer og anbefalinger
Noen tur for nybegynnere er dette definitivt ikke, det kreves etter vår mening en god del
erfaring før man kan legge ut på denne turen. Og den krever en viss porsjon fysisk styrke og kondisjon.
Håndtering av strykene mellom Rambergsjøen og Rismosjøen er også noe man bør ha i
tankene; helst diskutere med rutinerte folk hvordan det best kan gjøres. Vår metode var i alle
fall meget slitsom – og nokså deprimerende…

Beskrivelse

Dag 1 – Tirsdag 1. september 2009 (12 km – 4 timer)

Kart Dag 1 (Trykk på kartet for større bilde)

Vi parkerte en bil ved trelastområdet ved brua over Håelva (i retning Os). Omlasting til en bil
og så 34 km. kjøretur til Synnervika (1. på kart)  i nordenden av Femunden.
Her ble vi møtt av kratig vind, regnbyger og relativt høye bølger. I og med at det var vind fra
sør kunne bølgene bygge seg opp over hele den 4-5 mil lange innsjøen…Litt over kl. 14 satte
vi utpå. Greit i motvind utover, men meget strabasiøst med sidevind rundt Sandodden (2. på kart) og
spesielt rundt de ytterste tangene på Neset (3. på kart). Turen inn til Nordvika ble letter med delvis
medvind og delvis stille inne i buktene.

Første morsomme opplevelse var å seile ned tømmerrenna ned til Lortholtjønna ☺ Bred, rett
og fin renne på 40-50 meter. Vi oppdaget at det lå ei tømmerkoie inne på stranda ved tjønna.
Da var vi passe møre og sultne så vi tok en inspeksjon. Etter det vi hadde lest på forhånd var
koiene nedslitte og dårlig behandlet så vi hadde ikke store forventningene. Navnet bar også
bud om simple kår: ”Lortholbua” lovet ikke akkurat godt… Overraskelsen ble derfor meget
positiv! Koia var en idyll utenfra og inne var det god plass med 2 store soveplasser med hver
sin madrass, og det var vedovn og nok ved til å få varme i koia og koke mat. Vi besluttet
derfor å tilbringe kvelden og natta her.
 
Dag 2 – Onsdag 2. september 2009 (15 km – 6 timer)

Kart Dag 2. (Trykk på bilde for å se større kart.)

Etter ei natt med pøsregn i perioder oppstod morgenen med skyfri himmel og den vakreste
morgenstemning!

Morgenstemning ved Lorthølbua 1.


Morgenstemning ved Lorthølbua 2.


På fløterhyttene er det ved i form av stokker som måtte sages og kløyves.

Solid frokost, rydding og vedhogst stod på programmet før avgang. Neste tømmerrenne var
såpass smal og med sving at vi valgte å laste opp kajakkene og så fløte dem nedover en og en
ved hjelp av tau i begge ender (1. på kart). Vel nede på Litjlangtjønna dumpet vi borti ei bevehytte. Om
den var bebodd vites ikke, vi så i alle fall ikke noe liv..

Fløting av Kajakk i Lortholrenna.


I enden av Lortholrenna og over i Litllangtjønna


Beverdam i Litjlangtjønna

På neste overgang, til Langtjønna (2. på kart), var det et drag på 20-30 meter med tømmerstokker så der
dro vi kajakkene over. Smal og svinget tømmerrenne her også så den droppet vi å prøve.

Midtveis på det den fine Langtjønna var vi innom ”Furubakken” (3. på kart) og tok litt mellommat og en
titt. Større hytte dette, men ikke på langt nær så trivelig som den vi hadde overnattet i. I meget
bra stand denne også (men ingen madrasser 😉

Furubakken med et stort Gjeddehode over inngangen.


Fra Furubakken.

Første virkelige bæring fikk vi da vi skulle over i Feragen (4 på kart). Smal og svinget tømmerrenne her
også med til dels høye kanter så den droppet vi å prøve. Fin sti å bære på, den krysset renna
over ei bru. Men ca. 2-300 meter så det lønner seg å tømme kajakkene mest mulig for utstyr
før bæringen. (Vi var litt for spake på det området og fikk svi for det, lange armer og trøtte
fingre!) Så her gikk det for godt over en time før vi kom oss ut på Feragen. Her åpnet
terrenget seg og vi fikk høye fjell i syningom mot nord! 3 km. rolig, fin padling nordvestover
inn Feragshåen.

Langtjønnbua ved tømmerrenna mellom Langtjønna og Feragen.


På Langtjønnbua var det mer en nok sengeplasser 🙂


Tømerrenna mellom Langtjønna og Feragen (må ikke padles !!!)

Elvepadling!
Herfra startet vårt livs første elvepadling ned Feragselva 😀 (5. på kart) Spenningen og pulsen steg til
nye høyder siden vi ikke hadde prøvd det før, og ikke visste hvordan elva så ut. Det var en del
stryk å passere, men ikke verre enn at det var moro ☺ Fikk pyntet godt på kajakkene etter
diverse steinridning… Ble sittende fast oppe på steiner et par ganger også, og en gang måtte
den ene slepe den andre av en stein. Artige opplevelser!

Etter endt 4-5 km. elvepadling var det Håsjøen som stod for tur. Denne er ca. 8 km. lang. Her
møtte vi ”sivilisasjonen” igjen i form av bilstøy fra veien på sørsida som vi hadde kjørt dagen
før. Vi holdt oss derfor på nordsida. Midtveis passerte vi et par fine sandstrender, og vi valgte
ut nr. 2 til teltcamping for natta (6. på kart). Da var vel klokka rundt 18 og det kjentes at vi hadde to dager
med fysiske utfordringer i kroppen. Været stod oss bi både hele denne dagen og hele natta, så
vi hadde en fenomenal solnedgang, og fullmånene dukket opp før sola var nede!
Fiske(u)lykken ble også testet, men ingen fisk…

Telplass på Sandstrand ved Håsjøen


Flott kveldssteming ved Håsjøen

  
Man kan komme i det lyriske hjørnet av slik fantastisk natur.

Etter en solid lapskausmiddag, en pils med med noe attått var det tidlig horisontal i soveposene.

Dag 3 – Torsdag 3. september 2009 (22 km – 8 timer)

Dag 3 kart. (Trykk på bilde for å se større kart)

Morgenstemningen ved Håsjøen var også trollsk. Morgentåke letter mellom kl. 7 og 8 og gav
mulighet for noen noen fine bilder. (Kun mobilkamera med, det fikk være godt nok pga. plass
og vekt.)

Morgenstemning ved Håsjøen 1.


Morgenstemning ved Håsjøen 2.


Morgenstemning ved Håsjøen 3.

Litt småurven fikk vi i oss frokost, men varmen kommer fort når man skal komprimere en hel
taterleir og få den til å passe nede i 2 + 2 skott i en kajakk… Etter mye om og men var vi på
vannet igjen, denne gang kl. 9:30. Det må sies å være tidlig – til oss å være i alle fall 😉 Lett,
fin padling, først langs nordre strand, og etter hvert kryssing via ei øy og til en landtunge over
til søndre strand. Flatt, speilblankt vann denne dagen også og da blir det mye vakkert å henge
øynene på! Ingen hindringer over til Rambergssjøen. Padla halve sjøen før vi rasta midtveis,
på en tange ved Kvipsdalen. Kryssa over til sørsida under kraftledningen som krysser vannet.
I utløpet av vannet er det en demning. (2. på  kart) Denne tok vi ikke sjansen på. Ca. 50-100 cm høy.
Kraftig vannføring og med mulighet for å bli hengende på betongkanten, kanskje rotasjon og
påfølgende velt.. Nei – dette var ikke noe for tøffe (les: smarte) gutter. Til høyre gikk Håelva (3. på kart) i
lette stryk så vi valgte å padle ned der i stedet. Noe steinsurfing ble det til å begynne med her
også, men det gikk greit – 1-2 km. Men – så begynte morroa :-((

De neste 4-5 km ble turens mareritt. Gikk relativ greit den første, men på kartet var det merket
med stipling i elva. Ingen forklaring på hva det betyr, men det ante oss vel… Her var det
stryk. Det ville sikkert vært greit nok om det hadde vært nok vann, men det var det ikke.
Dermed umulig å padle. Vi måtte derfor gjenoppta metoden fra tømmerrennene med å fløte
kajakkene. Vi var glade for at vi hadde med oss lange tau!
Dette ble en sant helvete for å si det direkte. Kajakkene hang seg fast
jevnt og trutt, og det å gå langs elvebredden på rullesteiner (de som lå under vann var i tillegg
såpeglatte!) med padlesko var ikke akkurat noen dans på roser! Innimellom måtte vi opp på
bredden og passere trær osv, det gjorde det enda verre. Tok ikke tida, men sannsynlig vis
brukte vi godt over 2 timer på de 3 verste kilometrene. Det var en stor lettelse å komme seg
over i Rismosjøen, men spennende i starten der også fordi det så ut som gjennomløpet var
gjengrodd av sjøgras. Det var heldig vis bare synsbedrag, det var en smal fin passasje her over
i hoveddelen av sjøen.
Kloke av skade var vi frykteligspent på om elva ned til Røros også ville by på tilsvarende
utfordringer. Om så var tilfelle bestemte vi oss for å ta beina fatt langs veien og hente bilen.
Til stor lettelse var denne strekningen rolig og fin og med bra vannføring. Noen steiner gled vi
nok over, men ingen stans underveis.
Var litt i tvil om landingen men fant til slutt ut at vi måtte padle helt til det var bare 20-30
meter igjen til brua på hovedveien. (4. på kart) Gikk i land på en graskant på bredden.

Hilsen
Asle Brustad (forfatter) og Kay Morten Myrbekk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s